Guttorm Sørland, Sigmund Tunold og Jon Vambeset bidreg gjennom frivillig innsats til det gode liv på Vikane omsorgssenter.
– Kjekt og meiningsfullt, svarar dei tre når Fjordingen spør om motivasjonen for å bruke mykje tid på omsorgssenteret i Innvik.
Sigmund Tunold som bur i Olden, har lang fartstid som frivillig hjelpar. Fem dagar i veka køyrer han ut middag til heimebuande i Utvik, Innvik og Olden. På eige initiativ bestemte Sigmund seg for å utvide sine daglege gjeremål.
– Når eg likevel skulle til Innvik for å hente mat, fann eg ut at dette kunne kombinerast med trilleturar for bebuarar som ønskjer å vere utandørs. Dette har vore veldig kjekt, fortel Sigmund og får eit smilande nikk frå Nanfrid Løken.
– Det er fint å kome seg ut på tur, seier Nanfrid.
Jon Vambeset er lett å be når ein skal ha musikk og song på Vikane omsorgssenter. Det vart synleggjort då Grete Hilde let helse- og sosialutvalet få sjå glimt av festar og andre aktivitetar på «heimen», der Jon med gitaren var eit motiv som gjekk igjen.
– Korleis kom du med i det frivillige arbeidet på omsorgssenteret, Jon?
– Det er seks år sidan eg byrja å gå tur med ein bebuar på omsorgssenteret. Vi gjekk då ein fast runde fem-seks dagar i veka.
– No dreiar det mest om song og musikk?
– Ja, som pensjonist har eg god tid. Så når dei spør og det passar, stiller eg gjerne opp. Gamaldansen ein gong i månaden er eit høgdepunkt. Då ser eg på ansikta at musikk og dans betyr mykje, akkurat slik Øystein Ørjasæter fortalde i Fjordingen.
Guttorm Sørland såg behovet for ei hjelpande hand då han vitja ei tante som budde på omsorgssenteret til ho vart over hundre år.
– På omsorgssenteret er dei flinke alle i hop. Men eg såg at ressursane er små, og at det kunne vere behov for hjelp. Som pårørande var det naturleg for meg å yte assistanse med inntak av middagsmaten.
– Du stilte opp så godt som dagleg i seks år for å hjelpe tanta di?
– Ja, eg var her når det ikkje stod andre gjeremål på programmet. Og som pensjonist, er tida noko av det ein har mest av.
– Ifølge områdeleiar Grete Hilde melde du deg igjen til teneste etter at tanta di døde. Kvifor?
– Etter åra med tante, hadde eg fått god trening i korleis ein kan hjelpe til med å gje mat. Og no ser eg at dei blir vande med meg. Så då er det kjekt å kunne vere til nytte, smiler den pensjonerte fylkestannlegen.
Meir i papiravisa tysdag.