– En uryddig, uverdig og svært kostbar prosess fra 2007–2018.
Sist jeg kommenterte og anbefalte trasévalg var i juni 2012, både til Statens Vegvesen (SV) og med leserinnlegg i mediene. Jeg følte da at beslutningen var nær.
Nå, snart fem og et halvt år senere er vi vitne til en prosess så uryddig, uverdig og dyr at det savner sidestykke. Det hele startet rundt 2007 og siden har prosjektledere i SV kommet og gått. Min kritikk går ikke på enkeltmennesker, men på systemet og prosessene, la det være klart. Men SV er jo underlagt Departement som stadig ber om nye utredninger osv. Ja, de er det, men jeg aksepterer ikke argumentasjonen når dette har pågått i over ti år. Ingen hindrer SV mot å si fra, og det er lenge siden at «nok er nok». Innen ett år eller to burde alle tenkelige alternativ vært utredet og ferdigsnakket.
Nedenfor redegjør jeg litt nærmere hvorfor jeg innledningsvis uttrykker meg som jeg gjør.
Planprosessene
Det er utarbeidet et utall av alternativer med unødvendig stor detaljeringsgrad. Det er planer og reviderte planer, tilleggsutredning og revidert tilleggsutredning sendt til intern og ekstern kvalitetssikring, så konsekvensutredninger (KVU) i det uendelige, - svært uryddig.
I en løsning med midlertidig opprustning av tunnelene mente SV i 2012/13 at rassikring av Grasdalen måtte inngå (Konsept 0+). Metier/Møreforsking Molde som ekstern kvalitets-sikrer gikk ikke inn for dette med følgende begrunnelse: «Rassikring er ikke nødvendig for sikkerhetsgodkjenning av tunnelene, og således ikke en naturlig del av et minimumsalternativ.
Isolert sett er også rassikringen samfunnsøkonomisk høyst ulønnsomt (med en negativ netto nytte på rundt 300 mill. kr.), og vil derfor være en prioritering i forhold til andre rassikringsprosjekter.
– Men hva om menneskeliv går tapt?
Et annet alternativ gikk ut på å føre rv 15 i dagen i fjellsiden ovenfor Skåre, den mest rasutsatte partiet i Hjelledalen. Vi som er lokalkjente vet at dette ikke kan gjennomføres. I min verden er dette anbefalinger som er «uaktsom» og burde aldri blitt honorert. Det er ugreit når kostnadene for slik uforstand sendes oss skattebetalere.
At SV/Vegdirektoratet i de aller seneste utredninger har tilrådd konsept B1 er verdt å merke seg, - sammenhengende tunell fra Skåre til Lægervatn med arm til Geiranger (se kart). Kostnader er estimert til kr. 3,85 mrd. eller ca. kr. 165.000,- pr. lm som tilsvarer ca. kr. 725,- per nordmann. Min bekymring ved å bygge en 16,6 km sammenhengende tunell med ca. 750 høydemeter er brannfaren fra motorvogner, aldri har jeg hørt om slike størrelser.
Kostnader på utredningene
Jeg utfordret nylig SV på hva kostnadene for planprosessene akkumulerer seg til. Oversikten som SV i Sogn og Fjordane opererer med lokalt i perioden 2011-17 er ca. 6,5 mill. knyttet til KVU. Dette er langt fra det totale beløp den øvrige forvaltning inkludert. Videre sitter jeg på informasjon som indikerer at Riksrevisjonen nå kan være interessert i planprosessen. Denne nyheten ønskes velkommen.
Sett litt i et lite perspektiv
Samferdselsprosjekter med kostnader over 750 mill. blir av myndighetene underlagt strenge krav til kostnadskontroll og annen samfunnsmessige utredning. Dette har jeg stor forståelse for. Heldigvis fikk Høyre/Frp-regjeringen i forrige Stortingsperiode etablert selskapet «Nye Veier», som mer profesjonelt skal håndtere prosjekter på denne størrelse. I generasjoner har vi sett Staten v/SV på landsbasis søle bort milliarder på milliarder i prosjekter utbygget stykkevis og delt fremfor samlet og helt. Og hvem var det som truet med å legge ned dette nye foretaket i valgkampen nylig? jo, det var bakstreverske politikere fra Ap og Sp.
En ny utfordring kan melde seg når rv 63 mot Geiranger skal finansieres. Litt avhengig av alternativ, vil to av tre Fylkeskommuner måtte forhandle med Staten om finansieringen. Her snakker vi om milliarder og det ligger her en ny potensiell nøtt både politisk og økonomisk som kan forstyrre fremdriften.
I et langtidsperspektiv skiller B1 seg ut, gitt sikkerheten ivaretatt, som en favoritt og den beste løsningen også i et samfunnsperspektiv, gitt den kunnskap vi har i dag.
En plan B i skuffen?
Skulle det nå bli tommelen ned for Rolls Royce-alternativet B1, bør man regionalt også ha en plan B i skuffen. Mitt råd vil da være å forsøke å få Samferdsels departementet v/ SV til å fryse alle midlene til E39 knyttet til bro over Nordfjord noen år og be om å få omdisponert midlene tilbake til B1. Olden - Innvik får gul stripe i 2018, og det er fortsatt slik, at vi i verdens rikeste land blir nødt til å prioritere innimellom.
Så foreligger et tidligere alternativ, D2, til ca. 1,5-2,0 mrd. med tunell fra Ospeli til Lægervatn som jeg også anbefalte i 2012. Registrerer til slutt at det fremdele regnes på «Stross-alternativet» 0+. Det er uforståelig at dette ikke ligger nedlåst i en skuff. Det vil påføre transport og turistnæringen ubotelige skader, samt at øvrige trafikanter får en dårlig regularitet i byggetiden på to - tre år.
Dette har blitt en særdeles omfattende prosess, som er over-utredet, og bærer preg av manglende lederskap. Herfra blir det nå et politisk prosjekt. Tiden er overmoden for å komme seg videre med reguleringsarbeid. Det fortjener alle som har stått på i kampen, samt folk og næring i hele regionen.
Rolv Guddal
ingeniør
