Fylkesmannen ønskjer ikkje uttale seg om Oldenleirane-saka konkret, men har sagt seg villige til å opplyse om regelverket og følgjer dette kan få.

– Litt forenkla kan ein seie at det berre er forvaltningsmessige avgjerder som kan klagast på etter reglane i Forvaltningslova. I lova kjem dette til uttrykk ved at avgjerda som skal klagast på, må vere gjort «under utøving av offentlig myndighet». Med dette vert det meint vedtak og avgjerder som er særmerkte for det offentlege. Etter forvaltningslova er det altså ingen klagerett på privatrettslege transaksjonar, forklarar Arnt Erik Nordheim, seniorrådgjevar hos Fylkesmannen. Han seier at det ved økonomiske transaksjonar må gjerast ei konkret vurdering, sidan reine tilskot eller støtteordningar etter hovudregelen kan påklagast fordi dette gjeld fordeling av eit offentleg gode.

– I motsett ende av skalaen er meir forretningsprega verksemd som ordinære kommunale utlån, leigeavtalar, kjøp eller sal, seier Nordheim.

- Ikkje noko førehandsløyve

– Korleis kan klagarane eventuelt få prøvd spørsmålet om avvising?

– Ei avvising kan klagast på til det forvaltningsorganet som er nærast overordna den som tok avgjerda. For kommunale avgjerder er det kommunestyret som er øvste organ, og som er klageinstans, med mindre anna er fastsett. Dersom ei klage har blitt avvist i to instansar, kan ikkje saka klagast vidare, seier Nordheim. Han viser derimot til Sivilombodsmannen som ein mulegheit, dersom private partar føler dei lid urett.

–Sivilombodsmannen har ikkje plikt til å ta opp saker, men avgjer sjølv om det er grunnlag for det, understrekar han.

– I klagen blir det vist til at kommunen gjer eit vedtak som er i strid med eigen vedteken kommunedelplan. Kva betydning kan det ha?

– Fylkesmannen kjenner ikkje detaljane i saka, men vil generelt presisere at det må skiljast mellom kjøp og sal av eigedom, og søknader om byggjetiltak i medhald av Plan- og bygningslova. Ei kommunal avgjerd om å selje ein eigedom inneber ikkje noko førehandsløyve til å utnytte ein eigedom til eit bestemt formål, heller ikkje når formålet med kjøpet er omtala i kontrakten eller liknande. Alle byggjetiltak må søkast om etter Plan- og bygningslova, med mindre anna er fastsett. Dersom eit tiltak er i strid med gjeldande reguleringsplan kan interessentar enten gjere framlegg om reguleringsendring, eller eventuelt søke om dispensasjon frå planen, forutsett at vilkåra for dette er oppfylte. Dette må handsamast av kommunestyret i ei eiga sak, og vedkjem såleis ikkje sjølve eigedomstransaksjonen.

– Står inne for saka

Strynerådmann, Rune Hovde, kan ikkje sjå at sakshandsaminga kunne vore gjort annleis.

– Rådmannen står inne for saka og meiner denne er godt utgreidd. Når det gjeld kommunen sin forretningdrift, altså t.d. kjøp/sal av eigedom, vil vi måtte ta avgjerder som ikkje alle er samde i. Slik er det nok i denne saka også, seier Hovde.

Sakshandsamar Geirmund Dvergsdal er også komfortabel med det som er gjort.

– Når det gjeld fiskerettar i området vil friområde/gangveg mot elv og sjø sikre tilgang til desse. Når det gjeld spørsmålet om kor vidt planane til tomtekjøpar er i motstrid til kommunedelplanen, er situasjonen at ingen av interessentane sine planar fullt ut oppfylte formålet i kommunedelplanen. Det er krav om reguleringsplan for området, og det er såleis den som avgjer om planane er i samsvar med kommunedelplanen eller ikkje, seier Dvergsdal.