Ordførar Sven Flo si tale til veteranane 8. mai

  Foto: Anne-Mari aalberg

  Foto: Anne-mari aalberg

Nyhende

Gode veteraner, veteranfamilier, og alle frammøtte – gratulerer med dagen Veterandagen er en merkedag for å styrke anerkjennelsen av innsatsen til alle våre militære veteraner.

Merkedagen er lagt til 8. mai, frigjøringsdagen. En helt naturlig dag og også markere veteranene. Veterandagen skal hedre deltagere fra andre verdenskrig, de som har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker og andre internasjonale operasjoner. Beslutningen om innføring av veterandagen ble fattet i 2010, og den første markeringen fant sted i 2011. Forsvarsdepartementet la i den forbindelse opp til en markering i større omfang, med nasjonale og lokale arrangementer, og ba alle landets kommuner om å gjennomføre arrangementer der veteranenes innsats markeres. I år har alle Nordfjordkommunen gått sammen om en felles markering her i dag. På vegne av oss Ordførere og alle innbyggerne i kommunene vil jeg utrykke stor annerkjennelse for den innsatsen dere har vist, og vi er utrolig stolte over den enkeltes bidrag for stabilitet, fred og frihet rundt om i verden. Mange av de utenlandske operasjonene, særlig før slutten på den kalde krigen, var i hovedsak FNs fredsbevarende styrker. Rett etter andre verdenskrig deltok Norge også i de allierte seiersmaktenes okkupasjon av Tyskland. Etter den kalde krigen omfatter norsk deltagelse i utenlandsoperasjoner også militære operasjoner foretatt av NATO, Den europeiske union, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) eller i koalisjoner ledet av USA. I tillegg til militært personell, har Norge også bidratt med politifolk og sivile i internasjonale operasjoner. Veteraner fra internasjonale operasjoner er personer som i handling og motivasjon, har vist evne og vilje til å ta på seg store utfordringer og løse krevende oppgaver under meget vanskelige forhold. Dette er verdier og egenskaper veteranene tar med seg videre, som gode samfunnsborgere. Verdier som er verdt å dele med resten av samfunnet. Erfaringene er unike, og har en avgjørende betydning for samfunnets forståelse av konfliktområder rundt om i verden. De internasjonale operasjonene har endret seg siden de første internasjonale innsatsene på slutten av 1940-tallet. I løpet av disse årene har over hundre tusen norske kvinner og menn deltatt i ulike internasjonale operasjoner. Nær halvparten var i Tysklandsbrigaden. FN er den organisasjonen som har iverksatt flest operasjoner. Om lag halvparten av de internasjonale operasjoner Norge har deltatt i, har vært FN-operasjoner. Internasjonale operasjoner har brakt det norske forsvaret til mange land – og til samarbeid med enda flere. Operasjonene har pågått i vel 40 stater og havområder i fire verdensdeler. Norske soldater har løst oppdrag sammen med kolleger fra alle verdenshjørner. Operasjonene har vært mange og forskjellige. Noen ganger har det norske bidraget vært lite – helt ned til en observatør. Andre har vært store, og bragt hjem flere titalls tusen veteraner. I UNIFIL i Libanon var Norges bidrag til tider det største, med rundt 900 soldater samtidig. På Balkan var deltakelsen på det meste 1 500. Samlet norsk innsats var på midten av 90-tallet på rundt 1900 kvinner og menn – på en og samme tid. For første gang var det da flere på Balkan enn i Midtøsten. Fra 2005 er den største norske innsatsen i Afghanistan. Norge har som Nasjon forsømt sine plikter ovenfor veteranen i mange tiår. De siste årene har dette heldigvis endret seg. Og det til det positive og bedre. Fra å nærmest bli henta inn fra gata, kledd opp, og gitt et kortkurs i våpentjeneste og enkle briefer om operasjonsområdet man skulle inn i. Deployert, og kanskje tatt recap. Kommet hjem. Kledd av, og sendt ut porten. Ut i det sivile samfunn. Som ikke har hatt kunnskap eller forstått hva den enkelte har vært igjennom. Ikke en takk, ikke en annerkjennelse. Et samfunn som ikke forstår. Mangler innsikt. I en fredelig plett på jordkloden har det norske folk ikke tatt inn over seg hvilken byrde og samfunnsoppgave den enkelte veteran har hatt. Her har oppdragsgiver et stort ansvar. Men man kan ikke forvente at det Norske folk skal forstå, når oppdragsgiver ikke forstår hvilke beslutninger de fatter, og hvilke konsekvenser det får for den enkelte soldat og befal. Her har Stortinget sviktet fundamentalt i sitt ansvar for å legge forholdene til rette, bevilge de økonomiske rammer, og ikke minst ha fokus på tilbakekomst. Og oppfølging etter dimittering. Men. Dette har absolutt bedret seg. Men det er dessverre mange veteraner som ikke har fått følelsen av annerkjennelse før nå de siste årene. Derfor skal vi gi honnør til Storting, Regjering og Forsvar, for at de har valgt å endre fokus. Tørre å snakke om hva det innebærer å sende Norske soldater og befal inn i ulike konflikter i verden. Faktisk det å være i krig. Dette forplikter. Seleksjonen er bedre. Opptreningen er målrettet. Tiden for deployering er mer funksjonell. Tilbakekomsten er innrettet på en helt annen måte enn tidligere. Og samfunnet har fått øynene opp for det bidrag den enkelte veteran har vært igjennom. Egen Veteraninspektør er etablert. Forsvarets veteransenteret på Bæreia er et annet godt eksempel på at fokus har endret seg. Også ute i kommunene der veteranene skal hente sine daglige tjenester, har i større grad fått kunnskap og forståelse for de som trenger spesiell oppfølging og støtte. Men det viktigste av alt er annerkjennelse. Og den skal i dag være tydeligere enn noen gang. Natt til 15. mars 1978 invaderte Israel Libanon for å drive palestinerne ut av grenseområdene. Den utløsende årsaken var et palestinsk kommandoraid nær Haifa. 22 441 nordmenn tjenestegjorde i UNIFIL styrken mellom 1978 og 2009. 21 av de norske soldatene mistet livet i FN-tjenesten. Vi har et minutts stillhet for å lyse fred over deres minne og andre som har mistet livet i internasjonal operasjoner i tjeneste for Norge.

Sven Flo