Partiet Raudt har gått inn i sjukehusdebatten med krav om fullverdig lokalsjukehus i Volda og fullverdig fødeavdeling tilbake til Eid.

- Vi ser no at det er blitt satt i gong ein liknandeog like skadeleg kuttprosess overfor Volda sjukehus som vi allereiehar sett på Nordfjord sjukehus. Nå må alle i Nordfjord delta ikampen mot kutt ved Volda sjukehus. Raudt meiner at allelokalsjukehusa i Norge må vere fullverdige lokalsjukehus medakuttkirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og geriatri. Godehelsetenester så nært folk som mogleg i både Nordfjord og Sunnmøremå sikrast gjennom at sjukehusa samarbeidar på tvers avfylkesgrensa, og ved at kapasiteten vert auka ved at NordfjordSjukehus får tilbake ei fullverdig fødeavdeling, seier Anders HamreSveen, busett i Stryn og er nestleiar i Raudt Sogn og Fjordane.

Regjeringa la i november fram Stortingsmelding nr. 11, Nasjonalhelse- og sykehusplan (2016-2019). Planen ligg no til behandling iStortinget.

- Om regjeringa får det som ho vil, inneber detnedlegging av gode og nødvendige lokalsjukehus, seier landsstyret i partiet Raudt i ein uttale.

For dyrt - må leggje ned akuttfunksjonar

- Med denne meldingablir det lagt opp til at Stortinget skal få velje mellom to såkallascenario. I scenario 1, kan Stortinget velje å innføre noko somblir kalla ”Akuttsykehus med tilpassede akuttfunksjoner”. Iklartekst betyr det at sjukehuset blir fråteken akuttkirurgiskdøgnberedskap. Dette scenariet vil i følgje planen føre til atlokalsjukehusa i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjordmisser den akuttkirurgiske beredskapen, og pasientar herifrå måsendast vidare når det er akutt behov for operasjon. I scenario 2skal døgnkontinuerleg beredskap i både indremedisin, generellkirurgi og anestesi behaldast. Men i følgje regjeringa blir detteblir for dyrt og vil føre til at Narvik, Lofoten, Volda, Stord,Odda, Flekkefjord, Lærdal, Nordfjord, Kongsberg og Elverum også vilmåtte leggje ned akuttfunksjonen i indremedisin og misser dermedalle akuttfunksjonar. Bak regjeringas scenario ligg ein påstand omat det skal krevst 60-80 000 innbyggarar for at eit sjukehus skalha døgnberedskap innan akuttkirurgi. Denne påstanden saknar faglegdokumentasjon, hevdar Raudt i si uttale.

Langstrekt og vêrhardt

- Tvert om tyder tilgjengelege data på at for deiakuttkirurgiske tilstandar som norske lokalsjukehus behandlar, erkvaliteten like god som på dei større sjukehusa, i mange tilfellebetre, hevdar Raudt i si uttale.

- Det langstrekte landet vårt er vêrhardt. Til tider kankorkje bil, båt eller helikopter ta seg fram. Sjølv i dag har mangemeir enn lang nok veg til lokalsjukehuset. Den avstanden må ikkjebli lengre. Lang reiseveg og utsikt til opphald langt frå familieog vener, skaper utryggleik. For å redde liv, treng vilokalsjukehus som kan primærbehandle og stabilisere i livstruandesituasjonar. Folk treng lokalsjukehus for fødslar og til å ta segav dei vanlegaste og mest utbreidde lidingane. Gamle menneske skalikkje frykte transport over lange avstandar ved eit enkeltlårhalsbrot. Folk treng lokalsjukehus med akuttberedskap heiledøgnet, både innan indremedisin og kirurgi. Regjeringa sinsjukehusplan er ein sentraliseringsplan som vil gjere det meirutrygt å bu i Distrikts-Norge. Pasientane kjem ofte inn med uklaresjukdomsbilete og tida er ein kritisk faktor for liv og seinarefunksjonsevne. Raudt meiner det er avgjerande at det blir sikra eigod behandling nærast pasienten med ein brei faglegtilstandsvurdering og rask stabilisering – også i alvorlegetilfelle der pasienten må sendast vidare til større sjukehus. For åfinne ut kva som feilar pasienten, trengst både indremedisinsk ogkirurgisk kompetanse. Ved både hjartestans, hjarteinfarkt,hjerneslag, pustevanskar og akutte skadar, er behandlinga i denførste timen svært avgjerande for den vidare livskvaliteten, ogogså ved akutte tilstandar etter vald og overgrep, kan raskmedisinsk behandling vere avgjerande for pasienten sitt liv oghelse, heiter det i uttalen.

Raudt sitt landsstyre meiner Stortinget må avvise beggescenaria regjeringa tilbyr. - Begge inneber nedlegging avlokalsjukehus, og avgjerda om kven som skal bort, blir overlate tillukka, udemokratiske prosesser inne i helseføretaka, heiter det i uttalen.