48-åringen frå Stryn er glad det har blitt meir fokus på snøskred og trygg ferdsel i fjellet dei siste åra, for han har sjølv erfart korleis det er å bli teken av snøskred.

I mars månad for fem år sidan var han oppe i den bratte Skogshornsrenna på Skogshorn (1.728 moh.) i Hemsedal.

Svein, som er ein røynd skikøyrar og toppturentusiast, hadde køyrt denne renna fleire gongar og så seint som dagen før dagen som kunne blitt hans siste.

– Eg opplevde snøen som trygg etter fleire dagar med stabilt ver. Eg hadde ei nydeleg nedkøyring og bestemte meg for å ta ein tur dagen etter og, fortel han.

Svein er meir på topptur enn dei fleste og han har kjend kreftene i eit snøskred på kroppen. Han oppmodar folk til å alltid ha med skredsøkjar og spade på topptur. – Og lær deg å bruke det, seier han. Foto: Svein Ørjasæter

Klokka 06 på morgonen såg han at det blåste på fjelltoppane, men tenkte det ikkje hadde blåst lenge nok til å gjere føret utrygt.

Med musikk på øyret og truger med stegjarn under føtene, la han i veg opp dei 700 høgdemeterane opp den bratte og smale renna. Snøbrettet hadde han på ryggen saman med ein skredsekk som han pleier å ta med når han skal utfordre brattheitsgradene.

Han følgde spora opp frå dagen før.

– Men då eg var 40–50 meter frå toppen var snøen blitt mykje djupare. Det var tydeleg at det hadde blåst mykje snø inn i renna sidan dagen før. Eg valte difor å stoppe der, fortel han.

Skogshorn: Det 1728 meter høge fjellet ligg i Hemsedal, og Skogshornrenna kan ein sjå litt til venstre i fjellet. Foto: Jørn Snorre Øvstedal

– Fullstendig sjanselaus

Svein tok seg ein pust i bakken og ein matbit medan han gjorde seg klar for nedfarta.

– Eg sette på «What do you love» med Seeb på øyret før eg ser det kjem snø rennande ned forbi beina mine. Når eg snur meg så ser eg ein brotkant på ein halvannan meter og eit snøbasseng kome stormande mot meg. Eg forsøker å kaste meg opp langs fjellsida, men er fullstendig sjanselaus. Snømassane sender meg nedover renna i ein hinsides fart.

Eg har eitt einaste mål inne i snøfossen, og det er å få løyst ut skredsekken, fortel han.

Medan han vert kasta rundt gjer han fleire forsøk på å rykke i snora som då vil blåse opp skredsekken til ein flyteballong.

Han lukkast til slutt.

– No er det håp! hugsar eg at eg tenkte medan eg får rundjuling nedover renna.

Han anslår at det tok 20 sekund å bakse ned nesten 500 høgdemeter.

Med massivt fjell, knausar og hamrar på begge sider av renna var faren for å bli slått i hel veldig stor.

Når han endeleg stoppar kunne han konkludere med at han ikkje var gravlagt av snøen. Likevel føltes det som om han var i ferd med å drukne.

– Eg gispa etter luft for lungene var fulle av snø. Eg tok eit skikkeleg magedrag og blåste ut det eg kunne. Rosa, blodig snø spruta ut, fortel han.

Mørbanka kjem han seg tilbake og inn på den lokale legevakta. Han fortel at han følte seg mørbanka, men sleit mest med ei vond arm han trudde var broten.

– Medan eg var med legevakta, så kom det ein annan kar som hadde brote beina, så eg berre drog derfrå, fortel han.

Det skal gå fleire dagar før det viser seg at han hadde sju-åtte beinbrot i kroppen, prolaps og skade på ei lunge og i eit kne.

– Eg var nok så full i adrenalin at eg ikkje merka kor skada eg var, fortel Svein.

– Ta skredkurs

– Eg trur ikkje folk heilt veit kva slags ville krefter det er i eit snøskred, og skred må takast på alvor.

Eg trudde det var trygt i renna den dagen, men det var det ikkje. Hadde eg ikkje hatt skredsekk så veit eg ikkje om eg kunne fortald om dette i dag, seier han.

Ørjasæter, som driver aktivitetslogden i Stryn, meiner likevel det er farlegare å ligge på sofaen enn å gå på fjellet.

Fokus på tryggleik i fjellet: (f.v.) Tindevegleiar Einar Løken, Kenneth Breidablik i Stryn Røde Kors og Svein Ørjasæter i Lodgen Stryn har arrangert gratis skredkurs i Stryn. Foto: Privat

– Ein skal ikkje vere redd for å dra på fjellet, men ein skal ha respekt for skredterreng og lære seg trygg ferdsel. Ein må alltid ha med skredsøkjar, søkestong og spade, og dette må ein lære seg å bruke, oppmodar han.

Svein fortel at han ikkje har slutta med å køyre bratt, men har fått endå større respekt for naturkreftene etter denne hendinga.

– Når ein står mykje på ski, så er det lett å bli trigga til å pushe grensene. Eg ville nok ikkje reist opp der åleine i dag. Ein må vere heilt sikker på snøforholda før slike turar, seier han.

Denne artikkelen er ein del av Fjordingen si vinteravis. Les den gratis her