Vegvesenet sende fredag handlingsprogrammet sitt for perioden 2018–2023 ut på høyring. Løyvingane til vegformål totalt blir i snitt 40 milliardar kroner i året, inkludert Nye Veier AS, noko som er 18 prosent over nivået i 2017. Planen kan seiast å reflektera kåringa til regjeringa av veg og samferdsel som éin av vinnarane i statsbudsjettet torsdag.
– Dette er eit viktig dokument om korleis Nasjonal transportplan blir følgd opp på riksvegane dei neste åra, seier direktør Terje Moe Gustavsen i Statens vegvesen i ei pressemelding.
Smarte vegar
I tillegg til å dekkja tradisjonelle vegformål rettar Vegvesenet også blikket mot framtida. Etaten vil satsa ein halv milliard kroner på såkalla intelligente transportsystem. Dette dreier seg om teknologi som utnyttar effektiv datautveksling mellom køyretøy og mellom køyretøy og veg.
– Som styresmakt for veg og trafikk må vi arbeida med alle spørsmål som reiser seg om lovverk, data, personvern og standardisering. Vi skal setja i verk pilotar som viser korleis ny teknologi kan effektivisera transportsystemet, seier Gustavsen.
Trass satsinga på intelligente transportsystem går dei store summane til meir tradisjonelle prosjekt.
49 store vegprosjekt
Dei store postane blir mellom anna utskifting av tunnelar og utbetring av bruer, i tillegg til utbygging av 49 store vegprosjekt. Dette er prosjekt som kvar har ei kostnadsramme på over 500 millionar kroner.
Den samla statlege ramma til investeringar er på om lag 90 milliardar kroner, og i seksårsperioden vil rundt 104 kilometer firefeltsveg stå ferdig. I tillegg vil rundt 280 kilometer riksveg få midtoppmerking. Det blir også oppretta midtrekkverk på om lag 61 kilometer to- og trefeltsveg, opplyser Statens vegvesen. I tillegg skal det brukast ein stor del av potten på å utbetre 200 tunnelar på riksvegnettet dei komande åra.
Vegvesenet legg opp til å bruka 410 millionar på å sluttføra utbygginga av korridoren til Vestlandet, E16 over Filefjell, i perioden. Etaten vil også bruka 156 millionar på å sluttføra utbygginga av E6 vest for Alta i Finnmark.
Miljøvennleg bytransport
Vegvesenet opplyser at dei nye prosjekta i perioden vil gje ein samla reduksjon i klimautsleppa frå biltrafikken i storleiken 40.000 tonn CO2-ekvivalent i året. Utsleppa blir knytte til anleggsarbeid er utrekna til 430.000 tonn totalt.
– Vi samarbeider med utbyggjarar, leverandørar og forskingsmiljø for å få ned utslepp frå utbyggingane, seier Gustavsen.
Planen har også andre grøne satsingsområde, mellom anna ei dreiing mot miljøvennleg transport i byområda, i tillegg til 1,7 milliardar kroner til tiltak for gåande og syklande.
Handlingsprogrammet blei fredag sendt til alle fylkeskommunane og dei største bykommunane.
(©NPK)