– Ambulansearbeidarane er heilt klart bekymra for beredskapskuttet. Det vil utvilsamt gå utover helsetilbodet til innbyggjarane i Nordfjord og fylket elles. I periodar av døgn og helg vil det bli færre bilar å fordele oppdraga og beredskapen på. Dette kan føre til at akutt trengande, der avstand allereie er ei utfordring, må vente endå lenger på ambulansen. Dette vil medføre auka køyremengde, og store utfordringar knytt til logistikk og flåtestyring i tenesta, seier Tillitsvald i fagforbundet til Ambulansetenesta i Sogn og Fjordane, Leiv Johnny Fjellro til Fjordingen. I åtte veker blir det i 2018 halv beredskap hos ambulansetenesta i Stryn.
Innsparing
Ambulansesjef i Helse Førde, Stian Sægrov, uttalte til Fjordingen forrige fredag at økonomi var ei av årsakene til kutta. Men, at også skjerpa krav til kompetanse, redusering i vikarbruken og optimalisert bruk av eigne tilsette var medverkande. Helse Førde sparar mellom 1,6 og 1,8 millionar på kuttet. Fjellro trur dei nye krava gjer det lettare for Helse Førde å rettferdiggjere innsparing.
– Det er etter mi meining god nok kompetanse i ambulansetenesta i fylket, kuttet handlar for det meste om innsparing, seier Fjellro.
Tryggleiken kan bli dårlegare
Ambulansesjefen Stian Sægrov, uttalte til Fjordingen, at tryggleiken vil vere uendra, som følgje av at dei mellom anna «flåtestyrer» ambulansar. Dette er Fjellro ueinig i.
– Flåtestyring er ein ting, men eg trur det blir ei større utfordring i Nordfjord enn tenkt då det ikkje er like mange bilar i sirkulasjon i området, som på enkelte andre stadar i fylket, seier Fjellro.
Vil gjennomgå risikoen
– Før «dagbilkuppet» blir sett i verk vil vi ha ein ROS-analyse. Ein gjennomgang med Helse Førde, om kva kutta vil innebere for kommunane og ambulansetenesta, seier Fjellro til Fjordingen.
