Anders Svor museum ble i 2004 politisk styrt inn i de konsoliderte musea i Sogn og Fjordane fylke. Bakgrunnen var en nasjonal museumsreform med formål:

- å bevare og styrke det lokale engasjementet

- å sikre faglig kompetanse på regionalt nivå ved en profesjonalisering av kunstformidlinga i fylke

- å knyte museet opp mot det nasjonale museumsnettverket

I 2004 hadde Hornindal kommune drevet Ander Svor Museet i 50 år. Kommunen la godt til rette for videre regional drift ved å levere fra seg:

- en museumsbygning fra 1953 oppgradert og restaurert i 1992

- et nytt tilbygg fra 1992

- en opparbeidet museumspark med fontene og skulpturer som står i Oslo eller andre byer i landet

- en fullstendig rehabilitering av skulptur- og gipssamlinga fra 2001

- et lokalt engasjement bidro til årlig sesongbesøk på opptil 2.500 personer

Etter 20 år med nasjonal museumsreform synes følgende å bli påpekt av Viti museet i Møre og Romsdal:

- et stort etterslep på vedlikehold av bygninger

- et enormt etterslep på det kunstfaglige vedlikeholdet av skulptursamlinga

- manglende ressurser til å stelle museumsparken

Og nå varsler Viti museet stengning av Anders Svor Museet på grunn av manglende ressurser.

Hvordan er det mulig at en nasjonal museumsreform bestemt av Stortinget kan slå så feil ut, uten at politikere gjør noe med det? Er det slik at en handlingslammelse også kan ramme selve kjerneområdet til museumsreformen, nemlig å bevare en snart 150 år gammel nasjonal skulpturskatt? Gipssamlinga er sårbar.

Det gir virkelig grunn til bekymring å se Fjordingens foto av «Ei lita jente», en statuett fra 1887 som var utstilt på høstutstillingen i 1887 og i Chicago i 1893. Armen viser tydelig tegn på rustangrep på albuen, sannsynligvis fra rustende innvendig armering som kan ødelegge figuren.

Nå må det tas økonomiske og politiske grep slik at det nasjonale politiske ansvar tåler dagens lys og framtidas dom.

Ola P. Svor,

tidlegare styreleiar

Anders Svor museum på Grodås. Foto: Bengt Flaten