Det var Barne- og familiedepartementet som sette i gang dette arbeidet.
No får departementet kritikk for at tiltaka ikkje har ført til større forbetringar.
– Departementet har ikkje hatt nok merksemd på korleis kunnskapen skal takast i bruk ute i barnevernstenestene. Det er kritikkverdig, seier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i ei pressemelding.
Målet med det såkalla kompetanseløftet, som vart vedteke i 2017 og igangsett i 2018, var at barnevernet skulle få meir kunnskap om utgreiingsarbeid og hjelpetiltak for barn og familiar.
Manglar dokumentasjon
Riksrevisjonen skriv at det framleis er manglar i dokumentasjonen av barnevernsfaglege vurderingar og barn og foreldres medverknad.
Schjøtt Pedersen understrekar at dokumentasjon er viktig i barnevernssaker.
– Barnets behov kan bli endra over tid, saka kan bli meir alvorleg. Då er dokumentasjon av vurderingar barnevernet har gjort i ein tidleg fase, viktig, seier han i pressemeldinga.
Han understrekar at det godt kan hende barnevernet kjem fram til gode vurderingar, sjølv om dokumentasjonen manglar.
– Det at ein ikkje har dokumentert, betyr ikkje at ein har komme til feil konklusjonar. Men det kan føre til at ein ikkje får med alle dei relevante forholda i den avsluttande vurderinga, seier han til NTB.
Trugar rettstryggleiken
Etter vurderinga til riksrevisoren truar også mangelen på dokumentasjon i barnevernet rettstryggleiken til barna og foreldra.
– Dokumentasjon er viktig for at ein skal kunne grunngi vedtaka, til dømes i samband med ei klagesak. Utan dokumentasjon blir det vanskeleg for foreldre å vareta rettane sine, konstaterer Schjøtt Pedersen.
Dessutan meiner han det er ein viktig rett å vite kva slags vurderingar som har vorte gjorde i ei sak som gjeld ein sjølv.
– Når barna blir vaksne, bør dei kunne gå tilbake og sjå kva slags vurderingar som vart gjorde. Det er også viktig viss det blir ei erstatningssak, seier han.
(©NPK)